Home is where the heart is.

Bursdag, LSK, Meg/Mitt, Tantes skrytealbum Ingen kommentarer

 

I morgen har jeg vært hjemme i 3 uker. Merkelig å tenke på at jeg for bare 20 dager siden var nesten et døgns reisevei avsted, med sol og varme mennesker. Virker så kort og så lenge siden på en og samme gang..  Men forhåpentligvis er jeg tilbake  i Brasil om under 1 år denne gangen.

 

Blir som vanlig nedstemt når jeg kommer hjem til o varme Norge. Og da er det godt med gode venner som tar en godt i mot. Herlige Ann Jeanette hadde vaska leiligheten, sørga for rent sengetøy og holdt dyra mine i live mens jeg var borte. Og i tillegg til at hun hadde kjøpt en «velkommen-hjem-gave» dukket hun opp i leiligheten, like etter meg, og holdt meg med selskap til leggetid. Noe som gjorde veldig godt. For når man har vært omringet av vakre mennesker i 24t i døgnet i 2 uker blir det plutselig veldig ensomt hjemme..

 

Jeg rakk så vidt å sove ut før mine nydelige nevøer (med foreldre) kom på besøk også. Se så store de har blitt!

Maximillian – med ny fotballdrakt fra Brasil!

Felix – tantes lille matvrak 

Så var det tilbake på jobb, hvor jeg holdt i en uke før influensaen tok meg. Great! Men tilbake på jobb denne uka. Så frisk og rask som jeg kan bli på denne tiden av året..

 

Ellers er jo livet tilbake til normalt. Har rukket å feire to bursdager og sett årets første Fuglatap..  Selv om jeg jeg spent på årets Fugla-sesong, så var jeg ikke overrasket. Men Glenn gjorde mye alene for Sarpsborg, det må jo sies.. Men istedenfor å dvele over tapte kamper deler jeg heller noen koselige bilder fra bursdagen til Nina!

 

Generated by Facebook Photo Fetcher


 

Det er vel ganske greit oppsummert.. Bortsett fra kanskje det viktigste som har skjedd etter at jeg kom hjem! Jeg har nemlig leid ut leiligheten min. Jupp, du leste rett, jeg flytter hjem. Hjem til Lillestrøm!

For selv om Lørenskog har vært hjemmet mitt i over 5 (?) år, har jeg ikke følt meg hjemme her. Det er i Lillestrøm det skjer. Der jeg møter venner. Ser fotball. Fester. Møter mammaen min. Ja er i Lillestrøm hjertet mitt er rett og slett. Så nå er jeg ikke nedstemt lenger, hehe…

 

Ting ordner seg visst for snille piker 😉

 

Nå skal jeg sjekke om langrennskia mine fortsatt kan bære meg. Tror det er en liten skitur som må til for å bli kvitt stølheten min.. Prøvde nemlig ut ViPR på S.A.T.S på mandag, og det var helt fantastisk vondt! Og er enda vondere idag , enn det var igår. Lurer du på hva i alle dager ViPR er så, sjekk ut selv på S.A.T.S sine sider.

 

Fortsatt god vinter…
~ChriZza~

Home. Sweet home?

Reise Ingen kommentarer

Hjemreisen gikk faktisk temmelig smertefritt for seg…  Vi fikk middag (ostelasagne…) litt vin, så hangover 2.. Jeg fikk mere vin og leste fra Seattle til London. Ann Jeanette skulle forsøke å holde seg våken hele veien hun og, men måtte gi etter for Jon Blunds knyttneve som slo a rett ut. I London tuslet vi rett fra fly til fly (via sikkerhetssjekk, offcourse) og slapp dødtid på flyplassen. dødtiden fikk vi heller på flyet, som selvsagt tok av ca halvtime forsinket, men vi skulle ikke rekke noe fly videre denne gangen så det var liksom greit.

 

Bagene våre møtte oss i ankomsthallen, så vi slapp og vente og faren til Ann Jeanette venta på oss da vi kom fra tollen.

 

Så det gikk jo tilnærmet perfekt. Nesten litt for perfekt egentlig, hehe.
Selv om vi begge var sultne, trette og egentlig litt kvalme ved ankomst..

 

Vel hjemme har jeg hivi av meg skoa og bært bagasjen min helt inn i gangen (hvor den skal få stå til imorgen)

.. mekka storslagen middag

.. Og joina disse 3 små grisene i sofaen min.

Vært våken i over et døgn nå, sånn at jeg slokner uten problem. Vil også tippe jeg slokner ganske tidlig, noe som passer fint, siden det er jobb imorgen, og jeg helst vil unngå jetlag. Merkelig hor fort man er tilbake i hverdagen. Før jeg vet ordet av det blir Seattle bare et fjernt minne om en kul uke.. Selv nå, virker det litt uvirkelig at jeg var der for ikke spesielt lenge siden.

 

Takk for en morsom uke Ann Jeanette! (Og Starbucks, hoho)

 

~ChriZza~